Det er kveld. Jeg ser mine egne steg, enda. Jeg går over Orvbergsfjellet mens mørket visker alt bort. Nå forsvinn alle farger, og stien, og steinene. Berre himmelen, og konturene av fjella mine er å sjå.Og over synsranda, i aust, kjem en stor og rau måne. Mild vind stryk over ansiktet. Jeg er på veg heim.
Da ser jeg på sør-himlen ei sterk stjerne, ei lysende stjerne, slik som da de tre konger lette seg fram gjennom villmarka, til et leie av halm, og fant Menneskesønnen der. «Tømmermannens sønn – den fattigste av de fattige. Han som ikke eide en stein å kvile sitt trøtte hode mot», som Hans Børli skriver.
Det fins flere forestillinger om denne ledestjerna. Noen ganger kalles den fattigmanns-stjerna. Denne stjerna var godtfolks påminning, om at noen kanskje enda var der ute i natta, og trengte husly. En la nakken bakover, så stjerna, og tenke på slike som vandra ute i mørket, og trengte et sted å hvile for natta. Og at det er alles ansvar å hjelpe de hjelpelause.
Jeg leste for litt sia en Facebooktråd om denne stjerna, som riktig lyste opp i sinnet. Den handla om plikten til å hjelpe folk. Dette var en tråd der bygdafolk skrev, på sin stillferdige måte, uten de store orda. Men som visste skikken, og å vise folkvett.
Jeg fikk lyst til å referere noe frå denne tråden. Tråstarter skriv, på godt rennbyggmål:
«No sjer e fattimainns-sjønna over Holshøgdinn. Mor sa at når ho vist sæ va itj dæ lov å nekt folk husly ferr natta»
«Sivert (83) kjemihau at dæ kom i stort faintfælj te Hol da hain va guttongin. n Gammel-Sivert, bessfar hass, koka grøt åt ‘om. Dæ vart utovehaft hælm frammi fjøsa , så eitte å ha jevve frå se fyrstekkin fekk ‘om såvvå der. I ongt kvinnfælk ha mæ se i liteban . Ferr i teværels! Gruinn te at ‘om løt tå te takke mæ å ligg uti fjøsa va vel at gardsfælke va reidd at ‘om kuinn vårrå lusåt.
N bessfar i Uvsløkkjinn ha jevve husrum åt i fælj når o bessmor va uti fjordainn å såg um folke sett. Da o kom hematt va aill ongain der vårte lusåt. Da sett o bessmor se einde ne å gret!»
Og en annen svarer:
«Det å årn husrom gjor ho bessmor Surndala å. Lik ens søstra henna å gjor det. Dem var bra gammel ho bæssmor å de ander som hjelpa de stakkarain. E tenke på dem i Lesvos i leiren der. Ha ho bæssmor levd så ha det vårte ei råd»
Slik svarer trådstarter:
«Kari, oss skuill ha haft nå slike bessmoro og bessfara ti regjerengin..»
Og den tredje konkluderer til slutt:
«Ha åss mær så glømt ta mæ hjerterom og husrom? Skammele om dæ ha vårte sålles.»
sti 