I Klasberget

Forrige syndags spasertur (Uten gåbort-hatt!) ble foretatt i Klasberget, av herrene Røistad og Tuvom. Her går skirenne om vinteren. Med forbindelse via Storwartz, blir det en fin runding om en tar med Klasberget. Men det er helst berre denne befatning en har med området. Og naturligvis er det mye mer å sjå i barmark-sesongen, som vi enda er inne i. Vi liker å gå og kike inn i gruvhøl. Så enkle er vi.

Bjørn ved en pent mura stull ved Gamle Solskinnet. Det finnes ikke mange slike mura kvølv over gruvåpningene her i distriktet. En annen pen en er å sjå i Trønnesstullen.

Litt (komplisert) historikk: Klasberget hørte ikke til Røros Kopperverk først. Her hadde en først sitt eget fine verk; Øresunds Verk. Det var Claus Rasmussen som fikk i gang drift her i 1658, mens han var bergskriver (Nestkommanderende på verket) på Røros. Han kom fort på kant med Røros-verket og Joachim Irgens, for de så allerede hvor problematisk trekøl-situasjonen var, og at det ikke var plass til flere verk her. Rasmussen fikk værsågo sette opp si eiga smelthytte, og det ble gjort på Nøra i Os. Ingen smelting i hytta på Røros, nei! Antakelig var det bare greit, for det er enklere å frakte malmen til trekølet, enn trekølet til malmen. Rasmussen allierte seg med Danmark-Norges mektigste mann; Henrik Müller, og da var det ikke så enkelt å skubbe ham unna. Müller spytta inn kapital i dette vågspellet.

Røros-verket ville altså helst bli kvitt Rasmussen. Og Rørosverket slet samtidig med å få kontroll på Røhammer Verk, som drev i Rauhåmmåren; Det var Lossius. Men Storwartz var sikra. Antakelig for å sikre seg fortsatt drift, om det skulle gå galt på Røros, satte Irgens i gang privatdrift i Arvedal; Arvedal Verk, som smelta nedmed Tamlaget mellom Haltdalen og Ålen. En ser her at kapitalistene manøvrerer for å komme i posisjon til å få vekk de andre. Og til slutt, i 1671, ble da Øresunds Verk (, og de andre verka) lagt under Røros Verk: Müller tapte bare penger på drifta, og var ikke interessert lenger.

Frå NGU sakser vi: «Klasberget gruver ligger ca. 3 km NØ for Storwartzfeltet og består egentlig av to atskilte forekomster som er mineralogisk forskjellige. Det er et nivå i lia ned mot gården Svensvollen og et annet oppe på snaufjellet 60-90 m høyere i terrenget. Historikk (gjelder begge forekomster, tatt fra Dahle, 1894, R. Falck-Muus, upubl. og Braastad, 1919): Forekomsten ble funnet i 1648 og mutet av Rørosverkets bergskriver Claus Rasmussen i 1658. Gruven ble sammen med Brekken skjerp (Gruvsjø- forekomsten – ST0170) og Klinkenberg gruve (ST0193) først drevet som Øresunds Verk, senere overtatt av Røros Kobberverk. Driften var diskontinuerlig, fram til 1691, senere usikkert. Det øvre nivået ble lenset i 1742, men det ble ingen produksjonsdrift. Det var også prøvedrift i nedre nivå under 1. verdenskrig.(…) Malmfunnet førte også til at Nøren smeltehytte i Os ble bygget. Gruva på toppen av Klasberget består av en lengre stoll ca. 5-7 m under bakkenivå og drifter ut fra dette. På grunn av det grunne nivået, er en rekke av driftene gjenrast. Stollen er ca. 65 m lang og går i SØ-NV retning.»

Det er altså to nivå en driver på her. Nederste nivå er kalt Tyskberget, uvisst hvorfor. Antakelig er øvre nivå, oppe på toppen, det gamle Klasberget. Hvorfor heter det Klasberget? Claus (Rasmussen) blir uttalt Klas her oppi; og slik har vi namnet Klasberget. -Endelsen -berget brukes ofte på eldre gruver: Nyberget (Gammel-Storwartz heter Gammelberget i gulnede dokument.) og Orvberget (Arvedal).

Vi såg flere mura hus ved Tyskberget, uten at vi kunne si så mye om bruken. Der var også en nokså fin stull, med en hall innom, der en faktisk kunne gå litt inn.

Rester etter hus ved Tyskberget

Oppå Klasberget fant vi lett 2 hus på høgste. Det ene med mye av gruemuren bevart, så det var kanskje smia? Attmed et hus med to rom, der det ikke var bevart så mye. Veltene her oppå er ikke så små, og utsikten er fin.Stenhuset på Klasberget nedafor , med rester av grua.