Om en kan bli nokså fortvila over menneskets ondskap, må vel livet gå videre, for de som lever. Og vi må gjenfinne de gledene vi vet kan finnes, sammen med andre, eller for oss sjøl. De vanlige gjøremål skal gjenopptas. Slik også med turer i områder en føler seg heime i.
Det blir helst til at jeg bruker områdene nord og vest for Kongens som tur- og sykkelområde på sommeren. Det slår meg at dette området egentlig er litt for lite kjent. Folk ferdes etter slike stier og veier her som er lette å finne, som veien til Mugg, Arvedalslinja, og veien over til Røsjø-gruva. Vel og bra. Men nordover og vestover fins det mye mer å ta av. Dette er stier som er nokså lite brukt, og som gir store naturopplevelser. Sett fra en bilists synspunkt er disse traktene helt veilause. Men slik ser ikke terrengsyklisten på det! Og slik en terrengsyklist ser på det, burde det bli mye mer slitasje på stiene, så de blir synlige, og lettere å bruke for alle!
Orvbergsfjellet (963 moh) er sentrum for mine sykkelopplevelser. Fjellet i seg sjøl er svært lett å bestige med sykkel, etter traktor- og kjerrvei.. Men det går også an å tenke seg Vardvollan som et utgangspunkt. Bilveien inn dit er ganske artig å sykle, faktisk. Og stiene her er fryktelig enkle (Bortsett frå Ålbyggbakkan!), i nokså åpen bjørkskog. Stiene er rydda, og stensatt der det er bløtt! Stiene her har virkelig high class-kvalitet, sjøl om de ikke er særlig brukt av andre enn vardvollingan.
Det er tverrforbindelsene mellom de gamle kjerrveiene som er problemet. De er nokså usynlige saker, for det meste. Men de trenger ikke å være så vanskelige for det.
Nederst i innlegget er lagt ut noen bilder tatt i noen av alle disse stiene. Bildene har et nummer, som en finner igjen på kartet nedafor, slik at du skal vite hvor bildet er tatt. Og kanskje fristes ut i dette området… Bilveien til Vardvollan, og veien over til Røsjøgruva har fått tjukk, rau strek. Grønn strek er gangsti som ikke kan sykles. Men rau stek, det er slikt vi liker. Her kan sykles for den som vil og kan! Først et oversiktskart:
Mange av stiene er ikke enkle å finne. Som vanlig er det starten på stiene som er plundrete. Her gjør jeg ikke noe forsøk på å gi noen fyldig beskrivelse av stiene, og hvordan de starter. Bildene får være smakebiter, og så får en prøve seg fram. Men en tanke gror jo fram. På turen i dag, i nokså skrøpelig vær sier Barbro: «Du burde kjøre en guida-tur her, for dette er jo enklere enn turene vi har hatt uti Mølmannsdalen!» Kanskje det var en idè? Forhåpentligvis klarer jeg å finne plass til noe slikt i august eller tidlig september en gang, mellom ritt og molt-turer. Jeg har ikke oversikt i skrivende stund. Da må vi nok starte på Kongens. Sånn at en får med seg så mye som mulig.
Ellers er det jo mulig å sende ei melding til meg, da. Og be om en rundtur! Slikt syns jeg bare er artig.
Nr. 1. Kjerrveien mellom Rundhaugen og Orvbergsfjellet. Espen Røistad i aksjon.
Nr 2. Starten, ved Vardvollan, på den idylliske stien åt båthusa ved Fjellsjøen. Stien kan sykles hele veien. Mange steder er stien belagt med stenhyller!
Nr 3. Gammelveien åt Kongens. (Kongens var opprinnelig namnet på den øverste gruva her.)
Nr. 4 Stien som går i traseen til vinterveien mot Hessdalen. Sjølve stien er periodevis nokså dårlig. Men her er gamle varder som er fine kulturminner frå tida da en brukte denne leia.
Nr 5 Kjerrveien over Orvbergsfjellet. Bildet tatt nordover. Egentlig et traktorspor som etterhvert har blitt sti. Store Fjellsjøen i bakgrunnen.
Nr 6. En kjerrvei mellom Mugg og Litjmugghølet. Det går sti videre til Grøtåtjønna. Bildet tatt nordover.
Nr 7. Stien til Grøtåtjønna. Tjønna kan så vidt skimtes.
Nr 8. En flott nedoverbakke som nå er prøvd. Denne utydelige stien går etterhvert inn på det vi kaller Hessjø-veien. Røsjøen rett fram. Store Fjellsjøen til venstre. Fotografen er her vendt mot sør.
Nr 9. Hessjøveien der den tar av fra traktorsporet, og finner igjen seg sjøl. En stor veiviser-varde utpå pynten. (Kalt "Orvbergsgubben" av mine barn!)
10. Hessjøveien. Vognspor. En henslengt TREK oppi der...
11. Sti mellom Vardvollan og Fjellsjøgruv-veien. "Magne Erlien brukte den ofte."
sti 